Det lekne mennesket

Hva har alle mennesker til felles? Hva kan alle enes om? Hvilke plass gir det moderne mennesket leken? For lite sier Fortellerfestivalen - la oss leke litt mer. Lek er til alle!

Lurveleven, dagens første forestilling. Foto: Andreas Strand Renberg.

I Lurveleven spørres: Hva gjør man når all lyd forsvinner? Når familien som var, ikke lenger er? Storebror er borte og med han gikk lyden. Siri-Anna legger ut på en reise. En reise for å samle all lyd. Vi møter dyr, en veldig gammel mann, en stein, som ikke er en stein og en buktende elv.

Det er en energisk trio som møter oss i blackboxen på Deichman Grünerløkka. To fortellere og en trubadur. De formidler historien sin med stor entusiasme. Det ser ut som om de kjenner sitt eget verk godt. De leker seg og de leker med sitt publikum. Det smitter over. De små barna ler, de voksne ler. En sånn god latter, en latter som også gir rom for alvor. For denne fortellingen er langt mer enn bare fjas. Vi får også noen nydelige bilder. “Skrinet var nå tungt av lyd”. Tekstlinjer som hører hjemme i et slik bygg, et bygg som lagrer på fortellinger.

En mann over oss snakker inn i ørene våre og ber oss følge med. Vi skal finne ut hvem vi er. Velkommen til FAKE. Foto: Helge Langerud Heikkilä.

Det er tid til å bevege seg ut i sollyset. FAKE er en interaktiv vandreforestilling som slynger seg rundt Ibsens Peer Gynt. Abbi Patrix er Peer, med seg har han musikk og en folkemengde. Vi beveger oss fra Riksscenen til Akerselva hele tiden påvirket av omgivelsene som møter oss. Et kor, noen barn, en sint mann. En live-digital opplevelse. Et maskineri av folk, og teknologi, og en fortelling. Det hele oppleves vanvittig. Som en forestilling av 2022. Som en lek med Ibsen. Jeg tror mange vil huske FAKE i mange år fremover. Det tror jeg jeg vil og. Jeg vil huske silent disco by the river.

På vei tilbake til Riksscenen passerer jeg nettopp Peer Gynt. Peer på bukkeryggen, på eventyrbrua over Akerselva. Foto: Helge Langerud Heikkilä.

Tilbake på Riksscenen igjen, klar for Vise, Ville, Villfarne. Kunstnergruppen Glöd dundrer på. Vill dans. Ville fortellinger. Dans med et hode på ishockeykølla. Mild musikk. Et overgrep. Vill latter. Vi snakker litt sammen. Vi ler litt sammen. Vi synger. Musikk og fortellinger flettes sammen. Vi elsker å kline. Vi elsker å høre fortellinger. Vi elsker å leke.

Musikk og fortelling - hand i hand. Foto: GLÖD.

2.april på Fortellerfestivalen 2022 er dagen for deg som elsker lek!

Forrige
Forrige

FAKE Workshop: Improvisatorisk musikk og fortellerkunst

Neste
Neste

Krig og fred og politikk og fest og sånn