It’s man’s man’s world

To menn inntar hver sin scene på Det Andre Teatret i Oslo. De er ikke født her. 1000 sjøer og vulkaner finnes i deres respektive hjemland. Men nå er de her, klare til å fortelle. På hvert sitt språk og på hver sin måte. Fortellerfestivalen befester sin internasjonale karakter med From the Woods og Beatur - Master of the Univers.

Det er søndag, og Fortellerfestivalens siste dag skal foregå hos Det Andre Teatret. Foto: Andreas Strand Renberg.

Det er stappfullt på den lille biscenen til Det Andre Teatret. From the Woods er utsolgt. Markus Luukkonen forteller om Finland, om endeløse skoger og tusen sjøer. Eventyr og personlige fortellinger flettes sammen. Man kan sy gjennom mus sine øyne og velge sin kjære. Den type ting. Finske fortellinger fra en annen tid. Vi lærer også verdens sterkeste forhekselse: Minä rakastan sinua.

Forestillingen er fin nok, uten at jeg får merker av den. Den glipper litt mellom fingrene på meg. Hva er kjernen? Vil den meg noe? Kanskje er det bare en skildring, av et land, av en person, av en tid…

Markus Luukkonen forteller. Foto: Andreas Strand Renberg.

Om kjernen i From the Woods er utydelig, er Beatur - Master of the Universe tilsvarende tydelig. Beatur har vært alkoholiker og narkoman, kommet seg igjen, fått stor suksess, blitt far, sprukket… Historien er velkjent. “Kanskje kan min story åpne opp noe” sier Beatur, så er han dyp personlig - og sier sitt egentlige navn.

Jeg har sett islandske Beatur på scenen flere ganger. Han er en briljant beatboxer, en god DJ og en nær forteller. Jeg får følelsen av at han gir oss sin historie, ikke for sin egen skyld, men fordi han tror den vil ha verdi for publikum. Et godt utgangspunkt for en forestilling. Hvor god den er, er jeg usikker på. Jeg liker han best når han bare forteller. Når han rydder litt. Det er mange lag og mye forstyrrelser både visuelt og musikalsk. Jeg skulle gjerne sett at man ryddet enda mer. Musikk - fortelling - beatboxing - fortelling. Helt skjematisk. Storyen er sterk nok, den trenger ikke pomp og prakt (men kanskje Beatur trenger det for å komme seg igjennom?).

En stor mann, med store drømmer, mange impulser, leker, musikk, du vet. Det er mye. Mye inni Beatur, som skal ut. Foto: Andreas Strand Renberg.

Dagens to herremenn gir publikum mye av seg selv. De deler. De er nære. Tøffe menn, som viser at følelser finnes der og. Sammen synes jeg de spiller godt på hverandre. Begge forestillingene blir bedre av at jeg har sett den andre samme dag. Om dette er bevisst fra Fortellerfestivalens side vet jeg ikke, uansett er jeg glad for akkurat det.