++

Jeg har tidligere kalt Fortellerfestivalen 2022 en festival av vår tid (les innlegget her!). Det grunnga jeg med at festivalen ikke bare er en samling forestillinger, men også en møteplass, workshops, kritikk og erfaringsdeling. Jeg har allerede tatt for meg Festforestillingen Hemmeligheter og Løgner (les innlegget her!) og workshopen tilknyttet forestillingen FAKE (les innlegget her!). I dette innlegget skal jeg ta for meg resten. Resten av ++. Det som ikke egentlig er forestillinger, i alle fall ikke kun forestillinger, men forestillinger ++. ++!

Bildet er fra Fortellerstudio (jeg elsker det så hardt!) Foto: Fortellerfestivalen.

Fortellermønstring: Fortellerstudio - Åpent hus er en samtale om en møteplass. En møteplass hvor fortellere kan teste ut materiale og jobbe ferdig fortellinger i samtale med andre fortellere, en dramaturg og Fortellerfestivalens kunstneriske leder Aslak Moe. Man kan søke om å få delta. Man får øvd seg. Vi ser korte utdrag fra arbeid som er gjort. Spesielt fortellingen om Muhammad Ali treffer meg - settes den opp i sin helhet skal jeg se den. Som festivalpost gis dette dessverre for kort tid. Man rekker ikke spørsmål eller se noe helhet i arbeidet. Det blir korte presentasjoner og korte visninger. “En slags reklame for neste års kull” fleipes det fra scenen. Jeg skulle gjerne sett mer. Faktisk sett de jobbe fremfor oss her og nå. Da ville det blitt et innblikk i prosess, mer enn kun reklame.

I Fortellermønstring: Fagsamtale snakket Julie Rongved Amundsen (kritiker og redaktør for scenekunst.no), Kristina Kjeldsberg (dramaturg ved Dramatikkens hus), Helge Langerud Heikkilä (ja det er meg) og Aslak Moe (sikkert helt ukjent navn) om hvordan man kritiserer muntlig fortellerkunst. Samtalen favner bredt og tar for seg ting som hvilke kriterier man legger til grunn når man vurderer kunstformen, om teksten er viktig, hvorfor muntlig fortellerkunst sjelden anmeldes og hvilke roller utenforblikket (regi/dramaturg/koreograf) bør/kan ha i arbeid med en fortellerforestilling. Jeg hørte rykter om at samtalen skal tilgjengeliggjøres som podcast. Der kan dere få høre en litt haltende kritiker si “hva var spørsmålet igjen”. (Hint, hint, jeg kjenner den fyren litt for godt.)

Fra fagsamtalen. Fra venstre: Helge Langerud Heikkilä, Julie Rongved Amundsen, Kristina Kjeldsberg og Aslak Moe. Foto: Bård Bjørknes.

Fortellerkafé Norge: Innlandet er en slags flerdelt seanse. Vi møter fire kunstnere fra Innlandet. To fra rett, og to fra feil side av Mjøsa. Det er diskusjon om hvem som er hva. De forteller sine historier, to fortellere, en felespiller og en danser. Mest interessant er kanskje at rommet åpnes opp. Også musikeren og danseren forteller. De viser noe viktig - at alle kan fortelle. Det betyr ikke at det alle gjør er fortellerkunst, men at alle har det i seg å fortelle historier. Overgangen er derfor kort til siste punkt på lørdagsprogrammet, det er åpen scene hvor man kan fortelle 10 minutter lage fortellinger. Vi får noen, uten at de har festet seg noe videre. En fin, lavmælt, rolig lørdagskveld på Riksscenen.

Det er søndag og UPOLERT inntar Det Andre Teatret med konseptet Story Sharing Café. Et lavterskelkonsept hvor man i grupper forteller historier på inntil 90 sekunder. Fortellingene er mange og varierte. Vi forteller om ferieminner, navnet vårt og om arr. Jeg vil vite mer, spørre, hjertebordet (som jeg sitter på) er fylt av så interessante folk. Det er lavterkel. Det er et eget bord hvor man snakker engelsk. Dette er fint og det er lett å se ulike bruksområder. Story Sharing Café er en brobygger. Selve konseptet er utviklet i Finland. Finland som går igjen i årets festival. Heikkilä fryder seg.

Story Sharing. Jeg satt på et annet bord så jeg aner ikke hva han forteller, men jeg blir fryktelig nysgjerrig. Foto: Andreas Strand Renberg.

Fortellingskritikk (ekstremt inhabil…på grensen til korrupt… bukken spiser allerede av havresekken). Undertegnede og Aslak Moe snakker om festivalen som har vært. Jeg har kritisk briller på. Forsøker å nyansere. Lete etter funn. Samtalen ble tatt opp og vil legges ut som podcast. Jeg glegruer meg til å høre, men blir veldig glad om du gjør det.

Fortellerfestivalen 2022 avsluttes med noe helt annet enn en samtale med kritiske briller (heldigvis). Story Fight Night er en konkurranse. To fortellere konkurrerer mot to improvisatorer i hvem som kan improvisere frem de beste fortellingene. Det minner om maestro, det minner om Storyslam, det minner om teaterdagene på Lillehammer og NM i teatersport. Spiller det noen rolle? Egentlig ikke. Det er jo underholdning som hører hjemme på Det Andre Teatret. Dessuten gjør poengsystemet at Fortellerfestivalen 2022 kan avsluttes med et smell!