En eventyrlig morgenstund
Solen skinner og jeg tar turen til Oslos fresheste location, Dramatikkens hus på Grønland. Det er festivaldag. Sånn med kaffe, billetter, folk som kommer og går, og øl – satser på øl i solskinnet i løpet av dagen. Morgenen starter med to fortellinger av to duoer som viderefører norsk fortellertradisjon, et eventyr og en myte fra norrøn mytologi. I det jeg kommer inn i salen hører jeg den velkjente fortellerstemmen til Mimesis Heidi Dahlsveen (førstelektor ved fortellerstudiet på OsloMet) si «Hei Helge, så vakker du er i dag». Dette blir en bra dag!
Se så kult! Det skal gå helt fint å tilbringe dagen her. Foto: Helge Langerud Heikkilä.
Følgesvennen handler om gutten. Gutten møter Gurine, og sammen møter de huldrer og troll, i jakten på kongsdattera. Det er barn i salen, og fortellerne Anna Øihusom og Synnøve Bryde tar seg god tid til å snakke med dem. Ikke bare snakke til, men med. De bygger relasjon. En relasjon de skal få god bruk for i løpet av forestillingen.
Følgesvennen er en interaktiv fortellerforestilling. Barna er medskapende og kommer med sine innspill. Øihusom og Bryde er gode med barn. Det virker som om de liker dem. De setter tydelige rammer og følger de opp fortløpende. Interaksjon er vanskelig å få til å fungere, ofte reduseres internaktiviteten til ett til to øremerkede punkter i løpet av fortellingen (ofte helt i starten). Slike forenklinger og snarveier unngår man her. Det er nok lys i salen, fortellingen fenger, og innspillene fra barna tas på alvor. Det betyr også at noen av de velges bort, det er helt greit, Øihusom og Bryde har god nok relasjon med barna til at de tåler det.
Trekkspill, sang og dans. Det er fin ro gjennom det hele. En ekte historie. Et eventyr. Et eventyr barna kan fortelle rundt middagsbordet, det er ikke sikkert de husker alt, men det gjør ingenting, de kan fortelle de delene de husker best. Jeg liker dette. Jeg smiler. Jeg er – som de sier – et voksent barn.
Anna Øihusom og Synnøve Bryde forteller, spiller, danser og synger. Foto: Fortellerfestivalen.
Følgesvennen følges opp av Gudenes Gjenstander av og med Bintang Emilie Sitanggang og Maria Bech Urland. Mer enn 100 i salen, gøy. Selve forestillingen oppleves enkel. Vi møter Loke, og Tor og Odin. De man kjenner til. Selv opplever jeg det litt forknytt. Lite lekent. De sier selv i samtalen etter forestillingen at de har lekt mye underveis, det overrasker meg, jeg ser det ikke.
Etter forestillingene kommer en kort samtale, her ser dere Bintang Emilie Sitanggang og Maria Bech Urland i en hyggelig passiar med Aslak Moe kunstnerisk leder for Fortellerfestivalen. Foto: Helge Langerud Heikkilä.
Festivalen er i gang. Dagen er ikke halvveis engang. Nå skal vi bevege oss videre til fortellinger om krigen. Vi skal ha fagsamtale og fest. Jeg startet dagen med “nu kjør vi” - og jeg kjører videre (har ikke lappen da, så er billedlig, viktig presisering).