Teaterforsker og instruktør Barbro Rønning setter ord på det

 

Refleksjon over deltakelse

 

Jeg deltok i prosjektet ” Skygger av tvil ” etter å ha tatt kontakt gjennom en annonse på Facebook. Rent umiddelbart virket dette på meg som helt en annen type fortellerteaterprosjekt enn hva jeg tidligere hadde opplevd. Aktuelt i sitt valg av tematikk og med en stødig regissør, jeg hadde møtt tidligere, med på laget. Så jeg tok kontakt og ble valgt ut til å delta med min tro på sang og solidaritet som mitt hovedfokus.

Jeg ble også imponert av måten hele festivalen var kuratert på; et nyskapende konsept som rammesatte innslagene, med en sterk utforsking av ulike mediale uttrykk: ny musikk, visualitet, bruk av rom og objekter m.m.. for å fornye fortellerkunsten. Rent tematisk har festivalen et spenn fra de mer personlige/mytiske fortellingene til uttrykk med en klar politisk aktualitet, som bidrar direkte til å sette fortellerkunsten på kartet en i større samfunnsmessig kontekst. Festivalen er slik sett både ambisøs og nyskapende og bidrar til en nødvendig fornyelse av det norske fortellerteatret, dets tradisjoner, uttrykk og publikumsrekruttering.

Arbeidet med ”Skygger av tvil” foregikk i tilsammen sju dager over to uker. I den første uka ble de ulike deltakerenes minner presentert i plenum og repetert. Vi arbeidet direkte fra våre uferdige muntlige fortellinger, uten manus, og som i all fortellerkunst, med egne bilder som knagger for kroppsliggjøre og huske fortellingene.

En intensjon var også at våre ulike fortellinger skulle vekke opp nye fortelleringer hos hverandre, som kanskje kunne inngå i den ferdige forestillingene. Dette peker mot en kollektiv, prosessuell og lyttende tilnærmingen til den skapende prosessen fra instruktøren, som jeg tenker er både riktig og nødvendig i arbeidet med denne typen – ofte privat materiale- som det kan oppleves sårbart å dele, å utsette for en ytre formgiving.

I den første uka hadde vi også besøk av fire foredragsholdere, en prest, en filosof, en hjerneforsker og en performance/litteraturviter. Vi fikk også utdelt både skjønnlitterære bøker og fagprosa som vi ble oppfordret til å plukke ut setninger fra som vi kunne bruke. Noe jeg derfor gjorde. Alle opplevde disse innspillene som nærende og hos meg skapte det en forventning om at vi skulle utvikle et filosofisk bakspeil for forestillingen. Men utvikling av disse impulsene ble overlatt til hver i sær og det kom bare inn noen små referanser i de ulike fortellingen. En kan vanskelig si at forestillingen ble farget av disse impulsene. På den annen side kan fort en overload av fagkunnskap drepe nerven i formidlingen av den personlige erfaringen, som jo var forestillingens kontrakt.

Slike møter mellom faglige perspektiver og utøvende praksis er fruktbar og bør fortsette og utdypes med fokus på hvordan en skapende prosess kan næres av slike impulser, både tematisk og formmessig. Med slike undersøkelser skriver Fortellerfestivalen seg inn det kunstneriske/praksisbaserte forskningsområdet som er i sterkt utvikling, både nasjonalt og internasjonalt. Dette kan åpne for mer systematiske undersøkelser og refleksjoner rundt festivalens konsept, produksjonsplattform og ulike uttrykk.

”Skygger av tvil” ble spilt for ca. 150 publikummere og fikk umiddelbart en sterk respons fra salen. Jeg opplevede at vi hadde funnet en scenisk form, et enkelt arrangement med fokus på den muntlige formidlingen, som fungerte. Selv ble jeg svært overrasket over at mine politisk farga fortellinger og sanger fra fortida fikk slik respons.. Minner var blitt vekt opp og mange kom etterpå og takka. Det var mao gjort svært riktig valg med hensyn til kontrakt og form.

 

Barbro Rønning, 6. april 2017

 

Barbro Rønning er teaterforsker, dramaturg og sceneinstruktør med spesialisering innenfor teater og performanceproduksjon, kunstbaserte forskningsmetoder, dramaturgisk analyse og skuespillermetode. Hennes forskningsprofil er praksisbasert og utviklet i tilknytning til kunstneriske og kunstpedagogiske prosjekter hun har gjennomført. I de senere årene har Barbro hatt et fokus på minnearbeid, stedets betydning og intermediale strategier innenfor det anvendte teatret. Hun har også jobbet med utvikling av ulike former for performance og tema knyttet til forståelse av flyt, ledelse av kreative prosesser og kroppslig nærvær.