Kommentar av Marianne Ek Hagen: På meningsjakt: Hjelp meg med å ikke ha så høye forventninger til meg selv!

Hjelp meg i mi vantru av Svein Tindberg. Sentralen / Gymsalen 24. mars 2017

 

På meningsjakt: Hjelp meg med å ikke ha så høye forventninger til meg selv!

Svein Tindberg legger ikke skjul på at han har gruet seg til kvelden. På scenen skulle Åsleik Engmark ha stått, men da han brått døde i februar ble Tindberg bedt om å lage denne forestillingen. Hjelp meg i mi vantru er en blanding av både bibelfortellinger, utdrag fra Ibsens Brand, slampoesi og personlige fortellinger som grenser mot stand up. Alt bundet sammen av Tindbergs fortellinger fra både yrkesliv og privatliv. Det hele fremstår velbalansert, med både humor, sentimentalitet, livsvisdom og poesi. Han snakker om mot til å tørre å tro på det som ikke er rasjonelt, og om at i møter med døden ligger nærhet til tvil og tro. Om at man aldri kan vite hva som skal skje, det kommer en tid for alt.

 

Et av høydepunktene for meg er Tindbergs slampoesi. Han imponerer med rytme, tempo og referanser til dagens samfunn. Kommenterer vår søken etter mening gjennom Google og YouTube. Vitser om at han er en ekte slampoet selv om han er 63. Han klarer å favne både komikk og en dypere mening. Linker sin livshistorie opp mot Markusevangeliet og de dramatiske tekstene han har sitert. En dyktig formidler er det ingen tvil om at han er.

 

Tindberg har en ydmyk holdning til fortellerfaget. Han sier selv at han kommer fra teateret, og ikke er forteller, etterfulgt av en opplesning fra festivalprogrammet om hvilke sjangre fortellerkunsten rommer. Da han konkluderer med at det eneste han ikke har inkludert i forestillingen er fortellinger for barn, vil han dele noen tekster med oss. Han forteller om forlaget som ville at han skulle skrive barnebibel. Deretter leser han blant annet en alternativ variant av Edens hage, om Eva og Adam som jobbet med å finne på navn til alle dyrene Gud hadde skapt. Det er levende og humoristisk formidlet, og en god tekst. Enda en gang viser han seg som en glimrende ordkunstner. Denne mannen er ikke bare skuespiller, han er også en dyktig forfatter og forteller. Noe som får meg til å reflektere over forholdet mellom disse tre rollene. Fortelleren kan kanskje sies å ligge et sted mellom forfatteren og skuespilleren? Tindberg virker utvilsomt mest trygg i de sekvensene hvor han proklamerer andres tekster, mens han naturlig nok går mer over i sitt private selv i det han formidler sine egne vitser og fortellinger.

 

Det er ikke til å legge skjul på at en majoritet av publikum er fortellere eller scenekunstnere. Derfor fungerer det godt at han gjør smålig narr av teaterets tro på seg selv, og troen på at alt ordner seg når publikum kommer. Fortellingen om Babels tårn blir nevnt, hvor den største straffen Gud påfører menneskene, er mangel på kommunikasjon. Han fremhever det å være forteller som en gave, en motsats til straffen i kommunikasjonssvikt. Flere ganger blir vi i salen snakket til som kollegaer, som driver med det samme. Han skaper en tro på at vi driver med noe av betydning.

 

Avslutningsvis fremhever han at vi mennesker tror vi må være så spennende. At vi må være den beste versjonen av oss selv, men det kommer en tid for alt, og du kan ikke vite hva som skal skje. Disse ordene står sterkt i minne: ”hjelp meg med å ikke ha så høye forventninger til meg selv.” Jeg går ut av salen mens jeg reflekterer både over hva fortellerrollen er, hvordan den skiller seg fra skuespilleren og forfatteren og hvordan den kan brukes for å skape mening i tilværelsen for både en selv og andre. Latteren har sittet løst under forestillingen, samtidig som i alle fall jeg føler meg beriket på et dypere plan. Svein Tindberg har all grunn til å kalle seg forteller med stolthet.

 

Kommentar av Marianne Ek Hagen 

Marianne Ek Hagen er forteller og masterstudent i estetiske fag ved HiOA, hvor hun fordyper seg i muntlig fortellerkunst. Hun er en del av Øyteateret, hvor hun har produsert fortellerforestillingen Havets Stemme.

Som en test har festivalen invitert noen med erfaring og kunnskap til å skrive kommentar til noen av forestillingene våre i år. Som lønn har de fått gratis billetter til festivalen. Dette kan ikke anses som anmeldelser, men skribentenes personlige kommentarer, og ikke festivalens.