Kommentar av Kristin Lyhmann: Fortellerakademiet: Muntlig fortelling – fra leirbål til scenekunst

 

Fortellerakademiet, Sentralen / Hvelvet 25. mars 2017

”For ører to, men munn kun en,
vi har vår Gud å takke.
For meget skal du høre,
men kun lite derom snakke”

 

Så heter det i et lite barnedikt av Wergeland. Forteller Helga Samset avrundet samtalen med folkemusiker Øyonn Groven Myhren, høgskolelektor Fridunn Tørå Karsund og fortellerkollega Sara Birgitte Øfsti Nesje med samme tanke: To ører, men én munn.

Deltakernes egenpresentasjon ga en vifte av veier inn til fortellerfaget, fortelleransvaret og oppdraget: å levere en kunstopplevelse.

Som folkemusikeren, har også den profesjonelle fortelleren århundrers tradisjon bak seg – og et ansvar for videreformidling og fornying. De har også en livlig spontan sideløpende tradisjon, folk imellom. En tradisjon som ikke gjør krav på å være ”profesjonell”, men som er til å øse av for alle med ører.

Fridunn leverte et heftig forsvar for forvaltningen av kulturens fortellinger – de er rett og slett på vei ut av skolen, noe som igjen er en fare for språket vårt. Vi mister referanserammene om bibelhistorier, myter og eventyr forsvinner.

(Jeg måtte kikke gjennom festivalprogrammet, men fant ikke der en eneste tittel som viser at noen skal fortelle tradisjonsfortellinger. Dog hadde allerede både Heidi Dahlsveen, Katrice Horsley og Svein Tindberg fortalt moderne fortellinger gjennom bruk av myter og eventyr. Eksempler på Fridunns memento)

Helga og Sara Birgitte tok for seg ytterpunkter av fortelleryrket: Hvor mye teori og teknikk fortelleren faktisk lærer seg for å kunne skape et magiske møte med publikum. Og den nesten dyrevare lyttende holdningen fortelleren må ha som tilbud til samværet med publikum.

Sara Birgitte, Helga og Fridun har alle gitt ut bøker/hefter relatert til faget sitt.

 

Kommentar skrevet av Kristin Lyhmann

f 1943, pensjonert 1. Amanuensis teatervitenskap. 1986 – 2010: undervist i teaterhistorie ved hhv UiO, HiO og HiØ samt skuespillerlinjene ved Statens Teaterhøgskole og NISS. Medlem av dramatikerforbundet. Fra 1995 til i dag: skrevet 10 lokalhistoriske spill oppført i Østfold. 

Underviste på fortellerutdanningen ved HiO fra starten i 1995 og i 3 år, også flere år som lærer ved de eksterne kursene – stort sett med jeg-fortellinger. Kursleder på Nordisk fortellerseminar – 8 år. Forteller sjelden selv, men det hender. 

Som en test har festivalen invitert noen med erfaring og kunnskap til å skrive kommentar til noen av forestillingene våre i år. Som lønn har de fått gratis billetter til festivalen. Dette kan ikke anses som anmeldelser, men skribentenes personlige kommentarer, og ikke festivalens.