Makt + Fortelling 3 FAGDAGER & 6 workshopdager

Hvordan forholder fortellere seg til makt –

og makten de selv har? 

Hver mandag i januar 2018 inviterer Fortellerfestivalen til tre fagsamlinger og påfølgende fordypningsdager med scenekunstner Tormod Carlsen, for å sette søkelyset på fortellerkunsten i vår samtidige politiske kontekst. Hvordan forholder fortellere seg til sin egen rolle og makten de har som fortellere av egne eller andres historier? Hvordan er de med på å bekrefte eller rokke ved etablerte sannheter?

Tormod Carlsen leder det praktiske arbeidet. Det blir foredrag av historiker Erling Sandmo, scenekunstnerne Pia Maria Roll, Marius Kolbenstvedt, Camilla Eeg-Tverrbakk, Synne Imeland, og forsker Ine Therese Berg.

Velkommen til 3 fagsamlinger og påfølgende fordypningsworkshops!

Fagsamlinger 8., 15. og 22. januar kl. 10:00-16:00 Sentralen

Spørsmålet om makt og fortellerkunst er delt opp i tre fagdager med tre fokusområder. Dagene vil bestå av innledende foredrag og felles samtaler. De er åpne for alle og en kan melde seg på til en eller flere av dagene. For å komme på fagdagene kreves ingen forkunnskaper eller forberedelser. Kun en interesse for faget og samtiden.

Fordypningsworkshops 9.-10. januar, 16.-17. januar og 23.-24. januar kl. 10:00-15:00 Sentralen

De to påfølgende dagene etter hvert seminar har vi satt av til de som vil være med å fordype seg videre i de aktuelle spørsmålene. Da arrangerer vi fordypningsworkshop med tanke på å utvikle historier til Fortellerhabitatet – en pågående fortellerinstallasjon som kommer til å være en del av fortellerfestivalen i april 2018.

Om du ønsker å være med på fordypningsworkshopene er det ønskelig at du tar kontakt med Mette Kaaby  og har med et materiale. Det kan være en idé eller en ferdig historie du ønsker å utvikle i dialog med andre fortellere.

Påmelding: mette@fortellerfestivalen.no

Sted: Sentralen, Øvre Slottsgt. 3 Oslo

Tidspunktet for alle fagdagene er kl. 10:00-16:00

Kr. 200 per fagdag

Kr. 400 for 2 dagers fordypningsworkshop til konto 1254 05 88587

 

Tormod Carlsen er regissør, scenekunstner og teaterviter. Han er kunsterisk leder for prosjektet Fortellerhabitatet under Fortellerfestivalen 2018. Fagdagene og fordypningsarbeidet inngår som del av habitatet 2018. Tormod Carlsen startet som sirkusartist og har jobbet i, rundt, med og på sceniske og performative verk siden 2004. Tormod er utdannet regissør fra Kunsthøyskolen i Oslo 2015 og arbeider i ulike konstellasjoner og med ulike roller i en rekke prosjekter, institusjoner og forestillinger, men alle med det til felles at de vil utvikle de performative og sceniske kunstartene.


PROGRAM 

Fagdag 1

Strukturer

8/1 2018 Sentralen kl. 10:00-16:00

 

Bak enhver historie, bevisst og ubevisst, ligger det et politisk landskap. Både framføringen og historien som fortelles eksisterer i en samfunnsstruktur. Feministisk og postkoloniale lesninger har lenge vært med på å avsløre underliggende narrative og mytologier. Hvordan forholder vi oss som fortellere til dette? Hvilke makropolitiske narrativ er det vi bruker, reproduserer eller bryter? Og hvordan gjør vi det? Kan nye former fortsatt bryte med vår tids store politiske virkelighetsforståelser? Dette er spørsmål vi ønsker å invitere deg med til å reflektere over denne dagen.

 

Erling Sandmo: Reproduksjon vs. nyskaping av politiske narrativer. Om ulike perspektiver på historiefortelling.

Marius Kolbenstvedt: Å møte seg selv i døra. Øvelser i å innta motpartens perspektiver.

Hvilke korrigeringer kan vi ta med oss fra saker som er identitetsmarkør, der vi har endret standpunkt?

Kan trening av retoriske verktøy for saker vi ikke (lenger) tror på styrke vår egen kunstneriske stringens og filosofi?

 

Fordypningsworkshop 1 med Tormod Carlsen 9/1-10/1 2018 kl. 10:00-15:00, Sentralen


Fagdag 2

Spiller det noen rolle?

15/1 2018 Sentralen kl. 10:00-16:00

 

Som forteller er vi en rolle. Bevisst og ubevisst fremstiller og iscenesetter vi oss selv og andre personer. Rolle og rolleforståelse handler om fortellerfaget men også om identitet og makt – rollens makt.

Med utgangspunkt i dette inviterer vi til foredrag og samtale om hvordan vi bruker vår egen identitet som rolle i fortellingen. Hvordan lager vi roller? Og ikke minst, hvorfor? Når identitet også er noe som brukes politisk, blir rollen da bare en del av et spill? Bør roller være konsekvente?

 

Camilla Eeg-Terrbakk: Å fortelle en historie fra virkeligheten

Hvem er jeg som forteller når jeg skal formidle andres livserfaringer? Hvem eier materialet, og hvordan kan jeg gå i møte med et dokumentarisk materiale? Hvem er jeg i dette møtet? Og hvem er jeg foran publikum sammen med historien jeg skal formidle? Camilla Eeg-Tverbakk undersøker etiske aspekter ved iscenesettelse av dokumentarisk materiale, som også innebærer spørsmål om hvordan vi forstår selvet, eller identitetskonstruksjoner i møte med omverdenene.

Pia Maria Roll er kjent for sine ofte kontroversielle politiske kunstprosjekter. Hun skal snakke om fortellerrollen og kunst som en revolusjonær praksis.

 

Fordypningsworkshop 2 med Tormod Carlsen

16/1-17/1 2018 kl. 10:00-15:00, Sentralen


  

Fagdag 3

Selvsensur

22/1 2018 Sentralen kl. 10:00-16:00

 

Havet av mulige fortellinger vi kan fortelle er utømmelig – selvsensur er en av fortellerens viktigste redskaper i utformingen av en historie. Valg må treffes! Men hva betyr selvsensuren i lys av et ideal om ytringsfrihet? Og ansvar for hvem? Oss selv eller de andre? Kan man fortelle om sin egen sensur? Når blir selvsensursverktøyet destruktivt i et større politisk bilde? Og når er mangelen på det et problem? Dette er spørsmål vi ønsker å invitere deg med på denne dagen.

 

Synne Imeland : Etiske utfordringer i fortellerkunst

Synne er forteller og har nylig avlagt sin praktiske eksamen i master i fortellerkunst. Der valgte hun å fortelle historien om sin taterfarmor. Hun som vokste opp på Sørlandets barnehjem fordi Norsk misjon blant hjemløse ville redde alle landets taterbarn fra sine foreldres dårlige innflytelse. I sitt innlegg stiller Synne spørsmål ved hvilke etiske normer og regler forholder fortellerkunstneren seg til, bevisst eller ubevisst, når man arbeider med historier som baserer seg på egne, eller andre menneskers virkelige liv? Er vi pliktet til å ta hensyn til den/de vi forteller om? Går det en grense for hva som er tillatt innenfor fortellerkunsten? Og hvem bestemmer i så fall hvor denne linjen trekkes?

 

Ine Therese Berg: Publikumsdeltagelse og makt: Hvem bestemmer i teatret?

Ine Therese Berg er teaterviter og stipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun vil snakke om fokuset på publikumsdeltagelse som gjennom det siste tiåret i økende grad har fått fotfeste innen ulike deler av scenekunstfeltet som i samfunnet forøvrig. Det er etter hvert mulig å skille fra hverandre mange ulike praksiser og Berg vil diskutere om inkluderingen av publikum kan forstås som en form for kunstnerisk maktforskyvning, eller en form for populisme.

En av Bergs observasjoner er at publikumsdeltagelse i den teoretiske og kritiske diskursen står fast i et ideologisk spenningsforhold hvor det på den ene siden sees på som et uttrykk for et radikalt frigjøringsprosjekt og på den andre siden et symptom på en neo-liberal samfunnsorden. Som eksempler vil Berg presentere noen av prosjektene hun forsker på i sitt doktorgradsarbeid, som Rimini Protokoll sin forestilling Home Visit Europeog Norsk Landskapsteaters Lulleli for Fruholmen fyr, samt andre relevante forestillinger og verk.

Fordypningsworkshop 3 med Tormod Carlsen

23/1-24/1 2018 kl. 10:00-15:00, Sentralen

 


Bidragsytere:

Ine Therese Berg er stipendiat i Drama og teaterkommunikasjon ved Høgskolen i Oslo og Akershus og NTNU. Berg har bidratt som teaterkritiker og skribent i publikasjoner som Morgenbladet, Norsk Shakespeare og teatertidsskrift, Scenkunst.no, og bokutgivelser som Scenekunst Nå (Spartacus, 2007), Bevegelser. Norsk dansekunst i 20 år (Skald forlag, 2016).

Camilla Eeg-Tverbakk er dramaturg og Professor i Dramaturgi og Performance ved Høgskolen i Østfold/ Akademi for scenekunst. Hun har en PhD fra Roehampton University/ London, MA i Performance Studies fra New York University og MA i teatervitenskap fra UiO. Hun har bakgrunn fra scenekunst som utøver, regissør, kurator og skribent. Utdannet skuespiller fra Ecole Jacques Lecoq i 1992. Eeg-Tverbakk ledet Forum for Utveksling mellom Scenekunstnere (f.u.s.k.) mellom 1996 – 99 hvor hun var kunstnerisk og administrativ leder. I 2002 ledet hun Oslo Kunsthall, et prosjektgalleri for samtidskunst. Hun har jobbet med kunstformidling i Riksutstillinger, prosjektet Kunstneriske Forstyrrelser i Nordland fylke, og ved Dansens Hus. Hun har skrevet for flere magasiner og kunsttidskrift, og er redaktør for boken Dans i Samtiden (Spartacus 2006) samt medredaktør for Performance Art by Baktruppen – first part (Kontur 2009) og Responsive Listening (Brooklyn Arts Press 2014). Eeg-Tverbakk var Kunstnerisk leder, skuespill ved Akademi for scenekunst/ Høgskolen i Østfold i perioden 2007-11. Hennes doktorgrad dreier seg om etiske perspektiver ved iscenesettelse av dokumentarisk materiale.

Synne Sagstad Imeland har nylig avlagt sin praktiske eksamen i master i fortellerkunst Estetiske fag, drama og teaterkommunikasjon ved HiOA. Der valgte hun å fortelle historien om sin taterfarmor. Hun som vokste opp på Sørlandets barnehjem fordi Norsk misjon blant hjemløse ville redde alle landets taterbarn fra sine foreldres dårlige innflytelse. Barna ble deretter tvangsadoptert til gårder i distriktet, der de skulle få vokse opp under sunn, streng, norsk disiplin, og forhåpentligvis ville dette være nok til å gjøre dem til skjebelige, bosatte og nyttige mennesker i fremtiden. Gjennom å forske på min egen farmors livshistorie har jeg fordypet meg i de etiske utfordringene man som fortellerkunstner kan møte i en prosess der man lager en forestilling som baserer seg på andre menneskers livshistorie.

Synne arbeider som muntlig forteller og er en av motorene for Storyslam Oslo.

Marius Kolbenstvedt arbeider som aktør, manusutvikler, musiker, produsent og instruktør i kompaniet DeUtvalgte fram til 2004 og i 2017-2018. De Utvalgte har arbeidet tverrkunstnerisk i gallerirom med kunstnere som Camilla Wærenskiold, Anders Elsås og Boya Bøckman. Har blant annet gjort performancearbeider på Høstutstillingen/Kunstnernes hus, Stenersenmuseet, Galleri Nebb, Kiasma Kunstmuseum, Helsinki, Åbo Kunstmuseum og Århus kunstmuseum. Driver Fabula Rasa og Ossavy & Kolbenstvedt sammen med Nina Ossavy. Har i dette kompaniet samarbeidet tett med billedkunstnerne Brita Skybak og Julie Engaas. Arbeider også som kunstnerisk leder av FaktaMorgana sammen med visuel kunstner Ingebjørg Torgersen og komponist Bjørn Bolstad Skjelbred. Aktiv i TeaterTanken, CAN og medarrangør av flere arrangementer i serien New Frontiers. Driver festivalen MOTforestillinger som presenterer okkupasjonskritiske kunstnere fra Israel og Palestina.

Kolbenstvedt har bidratt kunstnerisk på Fortellerfestivalen i 2016 og 2017 som instruktør og som forteller.

Mette Kaaby er leder av Fortellerfestivalen. Hun er musikkviter og kurator med spesiale på musikalsk scenekunst og flermediale uttrykk. Hun har laget prosjekter i samarbeid med komponister og scenekunstnere, og er opptatt av kunst som politisk uttrykk.

Pia Maria Roll er både skuespiller, regissør, dramaturg og dramatiker. Av hennes viktigste produksjoner kan nevnes Over evne III (2010), Ship O’hoi! (2012), Ses i min nästa pjäs (2015) og Nå løper vi (2016). Rolls siste arbeide er National Apology concerning Norway role in normalizing the Israeli occupation of Palestine (2016). Roll har vært aktiv i TenkeTanken siden 2011.

Erling Sverdrup Sandmo (1963) er en historiker, radioprogramleder og musikkritiker. Han er professor ved Universitetet i OsloInstitutt for arkeologi, konservering og historie. Sandmo har blant annet skrevet om kriminalhistorie, mentalitetshistorie i tidlig nytid, rettshistorie, historiografi og klassisk musikkhistorie.Han underviser hovedsakelig i globalhistorie før 1800 og teori og metode. Våren 2016 var han en av foreleserne i nyere verdenshistorie, i teori og metode og i tidlig-moderne europeisk historie. Han er også en av lærerne ved Theory in Practice: Classics of History.

Sandmo arbeider for tiden med en slags kollektiv biografi om en søskenflokk som vokste opp i Balestrand på slutten av 1800-tallet. De etterlot seg en stor samling brev om alt fra det helt trivielle til de store politiske begivenheter. Disse menneskene er også del av hans egen familiehistorie, og han håper det skal være mulig å formulere noe om hva det vil si å ha en slik historie og forholde seg til dens spor og levninger.