23.27 – en forestilling du ikke går umerket fra. Line Alsaker kommenterer

23.27 av Heidi Dahlsveen (forteller), Tze Yeung (komponist), Andreas Angell (akkordion), Sentralen 23. og 25. mars 2017.

Jeg innrømmer det. Jeg er dypt og inderlig skeptisk til fortellerforestillinger der musikk skal spille en vesentlig rolle. Det være seg syngeboller, trommer, gitarer, eller sang – jeg har nesten alltid syntes at musikken har virket påklistret og unødvendig. Så når det skal være fortelling med akkordeon (trekkspill), velvel.

Gleden er desto større når det fungerer, og det gjør det her. Andreas Angell får trekkspillet til å puste, skjelve og leve med i fortellingene til Heidi Dahlsveen, i en forestilling som handler om noe av det verste som kan ramme et menneske; å miste et barn.

Forestillingen og samspillet mellom Angell og Dahlsveen balanserer mellom det intenst triste, og det hysterisk morsomme, for eksempel når Angell sier at Heidi må ta historiene fra begynnelsen av, ikke starte midt i. Svaret han får fra henne er: «Det er ikke så nøye hvor man begynner når man driver med kunst.»

På scenegulvet ligger bilder av Heidis sønn, Daniel.  I pausen får publikum komme til scenen, se på bildene og snakke med de som opptrer, dermed føler man at man får et forhold til den personen forestillingen handler om.

Dersom du ikke allerede har kjøpt billetter til 23.27, vil jeg anbefale deg å gjøre det så fort som mulig. Premieren var utsolgt, det er ingen grunn til at ikke lørdagens forestilling blir fullstappet til den forestillingen som høyst sannsynlig blir festivalens høydepunkt.

Kommentar av Line Alsaker

23.27: Av og med Heidi Dahlsveen, Andreas Angell og Tze Yeung Ho

 

Line Alsaker er reporter og programleder i Ekko og Radiodokumentaren i NRK P2. Line tok Muntlig fortelling på Høyskolen i Oslo i 1999/2000.

Som en test har festivalen invitert noen med erfaring og kunnskap til å skrive kommentar til noen av forestillingene våre i år. Som lønn har de fått gratis billetter til festivalen. Dette kan ikke anses som anmeldelser, men skribentenes personlige kommentarer, og ikke festivalens.